Ca annenhver måned må de forskjellige fyrlyktene
kontrolleres. De fleste mindre lykter drives nå av
solcellepaneler. Disse får under normale forhold nok
energi fra solen. Arbeidet på Oksøy fyr er etterhvert
blitt mindre p.g.a. automatisering, og for å
nyttiggjøre ledig arbeidskapasitet har vi derfor
overtatt vedlikehold av disse andre
fyrlyktene.Grønningen fyr er fremdeles i funksjon, men
den er nå ubemannet. Det samme gjelder Songvår.
Lysvidden er nå redusert på begge disse fyrene. Før
var det 250 watts pærer, men nå er det satt inn 70 watts
hallogenlamper, og det er ikke stort sterkere lys enn i
de små fyrlyktene. Disse to fyrene er nå automatiserte,
men tilsynet av dem og
|
mange andre fyrlykter og sjømerker er tillagt mannskapet på Oksøy, som har ansvaret
for alle fyr og lykter fra Songvår fyr utenfor Høllen i
Søgne i vest til og med den lykta som heter Gåsa
utenfor Lillesand i øst. Vi har altså ansvaret for å
holde lys i 36 forskjellige enheter, inkl. Odderøya
fyrlykt, Grønningen og Senskjær-lykta, Bergenes-odden
og Gyngeholm-skjæret (ved kringkastinga på Fl.øy). På de fleste andre fyrlyktene er det solcellepanel med en
batteribank som strømkilde - ofte er det 2 eller 4
solcellepanel som sørger for ladingen.Ved normale
værforhold - d.v.s. normalt med sol - er
solcellepanelene tilstrekkelig til å holde batteriene
ladet. Bare i ekstreme tilfeller med ekstra lite sol må
ladingen suppleres med aggregat. |
Etter ca 1 døgns aggregatlading er da batteriene
toppladet igjen.Noen av fyrlyktene er automatisert og har
lampeskifter med 6 pærer, slik at når en pære ryker
så trer en ny i funksjon. De tenner og sløkker ved
hjelp av fotoceller. Batteribanken er så stor at det
normalt vil være nok strøm til flere uker uten særlig
sol. Solcellepanelene er rettet mot sør og står normalt
i ca 30 graders vinkel. Med denne vinkelen får en best
utbytte av solen i vinterhalvåret når det er minst sol. Oksøy
fyr har utlagt strømkabel slik at der er vanlig
elektrisitet, men dersom vanlig strøm faller ut står
aggregater klar og starter automatisk i løpet av 6
sekunder.
|
|
............................................................................. |
Tåkeluren er
ute - Fyrlys er på vei ut Ny teknologi overtar.
|
Hansen forteller at fyrlys som
signal er nå på vei ut. På samme måte som tåkelurene
for noen år siden ble overflødige og nedlagt vil det
sannsynligvis også gå med fyrlyktene, også de store
fyrene. I tilbygg like ved
foten av Oksøytårnet står enda den gamle kompressoren
til tåkeluren. Den er faktisk enda intakt og kan trolig
fremdeles startes. Det er uttalt politikk at det
fremdeles skal være visuelle
|
navigasjonssignaler på fyrene,
men disse er nå mer å betrakte som hjelpemiddel. Det er trolig bare et tidsspørsmål før
mange av fyrlyktene blir nedlagt. For noen år siden ble
radiofyret her fasa ut for det var ingen som brukte det
lenger. Nå har vi såkalte radarfyr istedet. D.v.s. at
fartøyer som bruker radar får inn et spesieelt signal
her. Når de får f.eks. 3 prikker etter hverandre på
radaren i en viss retning så vet de at der ligger Oksøy
|
. |
Forlis/Hjelpeaksjoner
Hansen
kan ikke vise til spesielle dramatiske opplevelser i sin
tid på Oksøy. Det har stort sett vært å hjelpe
småbåter som har fått motorstopp og holdt på å drive
på land, eller har fått tauverk i propellen. Han kan
ikke vise til tilfeller der han direkte har
|
vært med på
å redde liv bortsett fra engang i 1976 da han berget en
mann ved Grønningen.
En båt med påhengsmotor kjørte rundt og rundt og han
skjønte at her var noe galt og oppdaget da en mann som
lå i vannet. Mannen var da nokså forkommen og hadde nok
ikke klart seg hvis ikke hjelpen hadde kommet. |
Siste forliset
her i området var i 1957 da «Tom. B»
forliste. Den ligger på østpynten av øya her. Det var
et kystfartøy som fikk motorstopp og drev på land i
østavind. Den gikk da ned, men folkene ble berget idet
det kom båter til og det ble lagt ut stige til baugen
på den før den sank.
|
|