Næringsliv

I eldre dager dro gjerne ungguttene til sjøs en tid, før de giftet seg og bosatte seg på øya for godt. For 150 - 200 år siden var en stor del av de voksne menn engasjert som loser. I tillegg til losyrket og sjømannsyrket var det jordbruk og fiske som dannet næringsgrunnlaget på øya. Etterhvert som kommunikasjonen ble bedre, overtok fisket som den dominerende næringsvei.

Handel. (overgangen fra "bondehandel" til Samvirke)

I Kristiansands Historie 1914-1945 (skrevet av John N.Tønnessen) (side 179-180) omtales omsetningsformen for landbruksvarer, som gjerne ble kalt bondehandelen, den direkte forretningsforbindelse mellom den enkelte bonde og hans kjøpmann i byen, og overgangen til samvirke i begynnelsen av dette århundre. (Bl.a. dannelsen av: Agder Meieri, Agder Kjøpelag, Samslakteriet og Bøndenes Vedsalg).

Og videre heter det (side 180): "Et lignende samvirke etablerte fiskerne seg imellom da 75 fiskere fra Randesund og Flekkerøy 1.februar 1937 startet Fiskernes Salgslag for selv å omsette sine produkter uten mellommenn. 19 januar 1939 ble dannet Norges Makrellag S/L, og fra 1947 har Skagerakfisk A/L overtatt all markedsføring av fangsten fra fiskerne her.

Fiske kom tidlig til å spille en stor rolle på Flekkerøya. På 1800-tallet skrev Nicolay Wergeland i sin Kristiansands-historikk at flekkerøyfolk "ere byens egentlige fiskere". Og denne rollen beholdt de ned gjennom tidene. Selv om næringsgrunnlaget har endret seg, må en si at fisket også idag inntar en dominerende plass i næringsstrukturen på øya. Flekkerøyfolk er kjent som dyktige og djerve fiskere, og den vakre velstelte bebyggelsen vitner både om driftighet og velstand.
Videre skriver han på side 53:

....Søekysten er fuld af alle Slags Fisk. Laxen kommer ved paaske-Tider, stryger forbi Flekkerøe, hvor den først fanges, og gaaer deels op ad Topdalsfjorden, til Topdals-Elven, deels op ad Galgebergtangen til Torridals-Elven. I begge Elve og Fjorde har da hver Gaard sine Garn ude, og fanger hver sin Part af Laxestimen.....
........Herhos maa mærkes den Mærkværdighed , at Torredals- og Topdals-Laxen er forskjellige baade i Udseende og Bonitet; Og at den fra Havet kommende Lax hver søger sin Elv uden at tage fejl. En Topdals.Lax søger aldrig og findes aldrig i Torridals. Elven, og en Torridals-Lax kommer aldrig i Topdals- eller nogen annen Elv. En Laxe-Fisker i Flekkerøe, som kan faae forskjelligr Slags Lax i sit Garn, fordi Stimene strømme forbi den Øe, førend de skille seg ad, kan derfor bestemt kjende Laxe-Arten og sige: Denne hører til Torridal, denne skal til Topdal. Det kommer uden tvivl deraf, at hvor Laxen er gydet og har opholdt sig som Unge, der søger den efter sit Instinct siden bestandig hen. Den elsker sit Fødeland. .......... Videre heter det det på side 305: Christiansands Handel med Fisk er saare uanselig. Den bestaaer i smaae Partier af Lax, Hummer og Revs.Torsk, som af og til sendes udenrigs. Laxene, som fanges i Torridal og Topdal, samt ved Flekkerøe, fortæres meest af Byens egne Indvaanere, ligesaa Hummerne

Makrell-fisket har vært det viktigste og største fiske i de siste 100 år, og det er dette fisket som har brakt øya de største inntekter. En regner med at makrellfisket begynte allerede i 1830 åra. (Fra et bystyredokument i 1960-åra)

(Fra Kristiansands historie side 184, av Johan N.Tønnessen , heter det videre:
(Også her tas med bare bruddstykker da det vil bli for omfattende å ta med alt)

"Som fortalt tidligere var Kristiansand blitt et senter for makrellfisket, drivgarnsfisket i Skagerak og Nordsjøen. Her møtte sørlandsfiskerne stadig sterkere konkurranse fra svenskene. De søkte i stor utstrekning inn til Kristiansand for komplettering av proviant og utstyr, og blandt byens kjøpmenn var de meget velsett. Men de var lite velsett av makrellfiskerne på strekningen Mandal-Lillesand av hovedsakelig 2 grunner. Svenskene satte garnene spredt omkring, og ikke i en systematisk orden som de norske fiskerne, slik at det ble kaos på feltet. Dessuten brukte de garn med mindre maskevidde. For det andre ble det oppfisket større kvanta enn det markedet kunne absorbere; det ødela prisene." .......

"Flekkerøyfiskerne (side 185) fremholdt at de hadde fisket makrell i 150 år alene på feltet; dette fiske var deres egentlige eksistensgrunnlag, alt det andre var bare småtteri. En fisker "kjente revolusjonsfornemmelser i seg" og ville få alle de andre fiskerne med på å nekte å selge til de norske oppkjøperne så lenge de kjøpte av svenskene." .......... "Det ble holdt flere møter i 1928 og 1929 for å få slutt på "makrellkrigen", som den ble kalt, også et stort møte i Gøteborg, hvor Koren deltok. (Koren var stiftsmann på den tiden og det var han som tok initiativ til dette møtet). Men han kunne ikke berette om noen positive tiltak for å få slutt på krigen. Derimot syntes å skulle komme en bedring ad annen vei. Etter initiativ av Sørlandsk Industrikontor ved banksjef Jens Langfeldt ble det i mai 1928 nedsatt en komite for å utrede spørsmålet om fiskeauksjoner i Kristiansand. Langfeldt viste til den store suksess disse hadde hatt i Gøteborg."........ "Auksjonskomiteens innstilling fikk støtte fra alle hold og den første auksjon ble holdt 22.april 1929 med fiskeeksportør Georg Høyer som auksjonarius." ..... "Prisen lå til å begynne med relativt høyt, Kr.0,85 - 1,15 pr kg., men henimot midten av mai, da opptil 140 skøyter brakte inn sin fangst, sank prisen til 13 øre. Omkring 20 mai forlot svenskene et overfylt marked, og bare ca. 20 norske skøyter ble igjen." ...... "Det var dager da omsetningen brøt helt sammen, og noen auksjon kunne ikke holdes da oppkjøperne nektet å kjøpe. Enda fiskerne bød frem makrellen til 3 ør pr. kg. ville ingen kjøpe. Når en skøytes bruttoinntekt i hele sesongen kom opp i 1.500 - 2.00 kr. var det neppe mer enn til dekning av driftsutgiftene. Men for konsumentene var makrellen i de trange 20- og 30-årene en sann velsignisle". ........ "Da Norges Makrellalg ble stiftet i 1939 og formidlet mottakelsen og omsetningen av fisken, sikret fiskerne en fast avlevering og en viss minstepris, ble det mindre behov for auksjonene Krigen kom og satte en stopper for en ordning man allerede var inne på tanken å avvikle." sitat slutt

Sildefisket. ) (Side 188)
Silden er en lunefull fisk, den tok land snart her snart der. Under krigen og frem til 1926 hadde byen relativt rike sildeår, særlig 1924-1926. Men så ble silden nesten helt borte og trakk ikke lenger sydover enn til Egersundskanten. I de gode år hadde man opplevd den samme sprengningen av markedet som med makrellen. På 1 dag i mars 1925 kom over 100 skøyter inn med sin fangst. Det ble så stor mangel på kasser til iset sild, at mens prisen på kassene gikk helt opp i 3,50 kr., kostet innholdet bare 2,50 kr. En masse av fangsten fikk man ikke unna i tide, og den gikk til kreaturfor og gjødning til bøndene, 30 - 40 vognlater pr dag oppover dalen med jernbanen. I midten av mars 1926 var fiskerne glade om de fikk 1 - 1,50 kr. pr.hl.

Hummerfisket (side 188)
Også hummerfangsten var for forfiskerne lunefull., både med hensyn til utbytte og pris. Prisen svinget fra 4,50 ned til 1,25 pr.kg. i 1931. Det siste var også den laveste pris som hadde vært betalt på 40 år. Fra Kristiansand kulminerte eksporten i 1932 med 510.000 stkr., og den lederstilling byen der hadde hatt gikk over til Stavanger.

Eksport av hummer kom istand allerede på 1600 tallet. Holland og England var de største mottakere. Idag drives dette fisket mer som hobbyfiske.
Reketråling (side 188)
Det haddevært drevet forsøksvis rekefiske på Skagerak-kysten siden 1902, men med lite utbytte. Litt mer fart i det kom det da større skøyter med kraftigere motor ble tatt ibruk. I 1926 klaget kystfiskerne over at trålingen, så liten den enn var, ødela fiskebestanden på deres vanlige fiskeplasser. Da reketrålingen enda hadde et beskjedent omfang, ble det foreløpig ikke gjort noe med saken. Men i 1929 inntraff en avgjørende vending, da Kristian Holmen fra Kuholmen og 2 sønner av fisker Johan Arnt Nilsen fra Flekkerøy omtrent samtidig oppdaget det rike rekefeltet på revet syd av Kristiansand. Det viste seg snart at det var langt rikere og større enn man først hadde trodd; det kunne med utbytte tråles fra syd av Lillesand til vest-sydvest av Egersund.Oppdagelsen ga støtet til en helt eventyrlig utvikling. 10 år senere deltok det 160 skøyter med henved 500 mann bare fra Vest-Agder. Mens eksporten i 1928 hadde vært 19.000 kg., var den 840.000 kg. i året 1933, det vil si halvparten av hele Norges eksport. Under makrelfiskets sammenbrudd ble reketrålingen en økonomisk redning for fiskerne. ...... For fiskerne varierte prisen fra 1,23 kr. pr.kg. i 1929 til 0,62 kr. i 1932.

Rekefisket begynte under første verdenskrig og har vedvart fram til idag.