Kompassrosa på Møvik

(Denne artikkelen er hentet fra Fædrelandsvennen 14.3.1997) (Skrevet av Arild Jakobsen)

Her er kompassrosa på Tønnane, på toppen av Losheia, rett opp skråningen fra Helleviga på Møvik. Her satt losene og speidet etter seilskip, hundre år før Kristiansand ble by,og kanskje to hundre forresten. De skulle til Flekkerøy havn.

Kristiansand: Martha Arnesen er 66 år nå og var med sin far opp til kompassrosa første gang da hun var 5 år gammel. Så kom krigen, og tyskerne bygde kanon like ved, og siden har området vært militært med gjerde omkring.

                                                                                 
For tre år siden kom Martha opp dit igjen, med en viss frykt for at rosa, initialene og bumerkene var borte eller skadet.     Bildet over: Kompassrosa på Møvig. Den er nokså mosegrodd nå. (Bildet tatt 26.febr.2000)  
Men like hele var de der, kanskje en liten slitasje gjennom årene. Og de er ikke få, med sikkerhet fra 1530 - 1570 ihvertfall, kanskje hundre år før det også. Martha var redd tyskerne skulle ha skutt vekk fjellnabben i sin iver med den kjempedigre «Skagerak-kanonen». En historie fra krigen forteller at tyskerne kjørte betongen i en bue rundt for ikke å ødelegge kompassrosa.Så fantes det et godt ord om tyskerne, likevel.

Nå er det på høy tid å sikre rosa for ettertiden, mener Martha. Hun har ringt til «konserverende» etater i fylket, og fylkeskonservator Svein Mjaatvedt er hjertelig klar over rosa og de andre helleristningene og sier at i sommer

     
skal de i hvert fall males opp. Det finnes rundt 30 slike kompassroser fra Hidra i Flekkefjord i vest til Arendal i øst.     Dette er også kompassrosa på Tønnane
på Møvig. Fotografert av fra Agder Historielags årsskrift nr. 67		  
Naboene til kompassrosa på Tønnane er Kåløy og Ny-Hellesund i vest og Lyngøya ved gleodden i øst. En hollandsk skipper som het Haie Hidderzoon var her i 1599 og hugget inn sitt navn og bumerke. Flere gjorde det samme, og de er der den dag idag.

Lokalkulturhistoriker Johan Wikander fra Grimstad har utredet omkring kompassrosene, og finner bruken av symboler på «Møvikrosa» interessante fordi de skiller seg fra alle andre langs kysten.. Kompassrosa kan være fra 1470-tallet og ha italiensk modell. Det er flere ubesvarte spørsmål omkring kompassrosa på Tønnane.

      
      Her er en annen inskripsjon, like ved kompassrosa  

Men det vi vet er at losene satt der, bak et steingjerde i ly for vinden, og ventet til de så seilene i horisonten, merket seg kompassretningen fra fjellet , løp ned til sin lille seilbåt, og satte ut i havet, entret seilskuta, og loset sikkert inn til Flekkerøy.     For Flekkerøy var Flekkerøy hundrevis av år før danskekongen Christian Quart entret sanden langt der inne, og grunnla Kristiansand.....Sitat fra Fædrelandsvennen slutt.

På kyststrekningen fra Egersund til Kragerø er det registrert 29 kompassroser. Vil du vite mer om disse , hvor de finnes og hvor gamle de er , finnes en fin oversikt i Agder Historielags årsskrift nr. 67. Der har lokalhistoriker Johan Anton Wikander en omfattende orientering om kompass og kompassroser. Boken (årsskriftet) kan lånes på biblioteket i Kristiansand.

 

Du kan også lese om kompassroser langs Sør-Norges kyst få følgende web-side: Compasses carved in rock