Flekkerøy historielag


Flekkerøy historielag feiret 10-års jubileum 16.nov.1999

Følgende artikkel er sakset fra Fædrelandsvennen like etter at historielaget hadde 10-års markeingen

Av: JOSTEIN BLOKHUS
KRISTIANSAND: -

     
Gir nytt liv til gamle Flekkerøy I ti år har Flekkerøy Historielag eksistert. Årsskriftene har kommet jevnt og trutt, det har blitt minnebauta og kulturkvelder - og nå kommer snart et lite museum.   Drivkreftene i Flekkerøy Historielag. Fra venstre: Tor Einar Tobiassen (nestleder), Arve Aarrestad (leder), Sven B. Andersen (kasserer) og Ranveig Fidje (ansvarlig for bøkene).    

Joda, det har nok blitt noen tunge løft med disse årsskriftene. Det meste av fritida har gått med. Og hver gang et nytt hefte var ferdig, har jeg tenkt: «Aldri mer!»

Ranveig Fidje ler og kikker ut på vakker sjøutsikt fra Kvitefjellveien. I de fleste årene har hun vært leder for laget. Nå er den jobben overtatt av Arve Aarrestad, selv er hun, sammen med Randi Torvaldsen, ansvarlig for heftene. Eller rettere sagt bøkene. For om skriftene er mellom myke permer, er volumet imponerende - 150 sider!

Hun er på vakt mot at vi skryter for mye. Og understreker sterkt av jobben i laget er et teamarbeid. Og svært mange har bidratt med stoff.

I andre etasje har hun innredet et lite kontor med sirlig orden. Og mens de første skriftene ble forfattet på en gammel skrivemaskin, går nå alt på data. Det er allerede en del på lager for neste år.

I heftene har de tatt for seg de forskjelligste ting - fra jordbruk og fiske til samferdsel. Og særlig populær er serien om hus langs veien.

- Det hender folk kommer og sier: «Kan dere ikke ta vårt hus neste gang!» Mange er interessert i historikken til det huset de kjøper. Særlig etter at tunnelen kom, har tilflytningen vært enorm. Og de nye er minst like interessert i øyas historie som de som bor her fra før, sier hun.

Ranveig Fidje forteller at du nærmest kan følge den økonomiske situasjonen blant folk ved å se på husene som ble satt opp. I en god sesong kunne fiskerne tjene så godt at de fikk bygd seg et stort hus og attpåtil være gjeldfrie. Andre ganger var det smalhans, det gjaldt å passe munnen etter matskreppa.

- Dermed satte de gjerne opp halvparten av huset i første omgang og ventet med den andre halvparten til de fikk råd. Likevel ble resultatet bra med en stil som passet, forteller hun.

I

Loser, telefon og «pebbernødder»

I det ferskeste årsskriftet har Ranveig Fidje skrevet om Risleviglosene.

- Losyrket var utbredt, og mange omkom på sjøen. På 1850-tallet forsvant hele seks loser og 20 barn ble farløse. Gjengifte var ofte en dyd av nødvendighet, vi kan lese om mange 40-årige enker som giftet seg med 20-åringer, forteller hun.

Vi kan også lese en sjarmerende artikkel om da telefonen kom til øya. Året var 1896. For å få bedre kontakt mellom byen og isbuene, ble telefonselskapet i Kristiansand bedt om å legge telefon ut til øya. Kabel over Vestergabet var kostbart, så det ble tegnet ti aksjer på 100 kroner hver. Det var fire abonnenter i starten, foruten isbuene Peder Møller og Handelsforeningen.

Numrene var en- eller tosifrete, og sentralen var på Voie. De ulike abonnentene hadde forskjellige ringesignaler, Nils «Butikk» hadde for eksempel ett langt ring. De andre abonnentene kunne gå inn og lytte til samtalene. Helt fram til 1940 var det bare kapasitet for 20 telefonapparater på hele øya!

Vi kan også lese om butikkene på øya. En tid på 30-tallet var det hele åtte forretninger og ett bakeri! Det fortelles blant annet om Fridas butikk, der mange under krigen fikk en ekstra spisspose med kaffe «under disken» - noe som den dag i dag ikke er glemt.

Mange husker ennå de fristende boksene med vaffelkjeks hos Elias Rudolfsen i handelsforeningen. Og «pebbernødder» til ett øre stykket. Betaling? Nei, det kunne ungene vente med.

flere av heftene er det - helt på tampen - gitt plass til noen «sannsoger». Blant annet fortelles det om Abrahams Anne Tomine på Mæbø. Hun var kjent for sin uforstyrrelige ro.

Mannen hennes døde en søndag morgen mens de spiste frokost. «Hva gjorde du da?» spurte de henne siden. «Jau,» svarte hun, «etter at jeg hadde fått han hen på divanen, åt jeg først opp mitt egg, og så tok jeg Abrahams også. Og kaffen hans kunne jeg jo ikke la gå til spille».

(20 nov 1999 8:44)

Copyright © 1999 Fædrelandsvennen. Sjefredaktør: Finn Holmer-Hoven. Adresse: Fædrelandsvennen, postboks 369, 4664 Kristiansand. Telefon sentralbord 38 11 30 00. Telefaks 38 11 32 01. E-post fep@fedrelandsvennen.no

   
    ..................................................... .......................