Musikkassetter
og CD-plater Flekkerøyguttene har
spilt inn 9 kassetter og
3 CD-plater som alle er utgitt av
plateselskapetLynor. Det er følgende:
Ut å fiske
...........................Lynor 122
MC(L)
På det stormfulle hav ........Lynor 132
MC(L)
Herre, styr båten i havn ...Lynor 214
MC(3)
Rettferdiggjort av nåde ....Lynor 521
MC(L)
Stans opp
...........................Lynor 543
MC(3)
Jeg er på reise ..................Lynor
558 MC(3)
Får jeg låne din båt ...........Lynor
9604 MC(3) CD
Nådens glade gutter .........Lynor 9703
MC ....CD
Kom la oss synge ..............Lynor 9903
MC ....CD
Alle innspillingene er på kassetter, men
de 3
siste er også utgitt på CD
Sistnevnte
kassett/CD "Kom la oss synge"
ble utgitt i slutten av januar 1999 og er
den beste av Flekkerøyguttenes
produksjoner inntil nå. Her er virkelig
mye bra og mye å glede seg over. Denne
utgivelsen har Flekkerøyguttene grunn
til å ha store forventninger til. Det er
Trygve Bratland som har skrevet både
tekst og melodier til alle sangene på
denne CD-en. Han spiller forøvrig selv
trekkspill i Flekkerøyguttene
|
|
Klikk
på det øverste bildet og du
får et større bilde.
Nederst på siden kan du få fram
et enda større |
 |
|
 |
Bildet viser coveret på
den sist utgitte CD´en |
|
Til
sammen var det solgt ca 150.000
eksemplarer pr.1997. Bestselgeren inntil
nå er «Ut å fiske» som er solgt i
over 40.000 eksemplarer, men jeg antar at
siste produksjon "kom la oss
synge" om noen tid vil overstige
dette antall i solgte eksemplar.
De salgstall som Flekkerøyguttene har
oppnådd, kan flere av de store
kjendisene i musikkbransjen bare drømme
om. |
|
For plate- og kassettsalget er
Flekkerøyguttene
belønnet med2 sølvplater. Den første
sølvplaten
strøk dessverre med i en husbrann her
på
Flekkerøya for mange år siden, men den
andre har fått sin hedersplass i
Flekkerøy Kirke.
I tillegg er det utgitt 1 kassett på et
annet forlag.
Og det er også gitt ut kassetter der
Flekkerøyguttene synger på Samisk. Det
vil komme mer opplysninger om disse
senere. |
|
|
 |
Nådens
glade gutter
er tittelen på den nest
siste CD-platen og kassetten.
Samme tittel har ogspå boka om
Flekkerøyguttene, som nylig
(1997) er utgitt på Lunde
Forlag, skrevet av Martin
Eikeland. Han skriver bl.a.:
«Målt etter antall solgte
plater og kassetter er
Flekkerøyguttene et av de mest
populære korene i Norge.
Uansett hvor i landet de kommer,
så samler de fulle hus. Hvis en
møte-arrangør trenger et
trekkplaster, har han en sikker
vinner dersom han i annonsen kan
skrive at Flekkerøyguttene skal
synge. |
|
 |
|
Det er ingen tvil om
at Flekkerøyguttene er et spesielt kor.
De synger en stil som svært mange mener
tilhører en forgangen tid. Ikke alle har
særlig sans for «musikklagsstilen»,
men likefullt er de populære.
Sannsynligvis er spontaniteten,
sanggleden og egenarten hovedårsaken til
at så mange liker koret. Det varmer
langt ned i hjerterota når furete
fiskere synger av full hals om Golgata,
nåde, soningsverk, livets brenninger og
hele kanaanspråkets ordforråd.Framfor
alt er Flekkerøyguttene opptatt av
Jesus. Jeg har aldri tidligere møtt noen
som har vært så opptatt av Jesus. Etter
å ha levd tett på koret noen måneder
har jeg lært mye om omgangsformen. Og
den er svært direkte - ja nesten rå.
Hvis man ikke kjenner «kodene» vil man
i blandt tro at her var det de bitreste
uvenner som snakket sammen, men i de
fleste tilfellene ligger det omsorg og
medmenneskelighet bak de tøffe ordene.
Derfor har koret klart å holde sammen i
27 år nå. |
Boka om
Flekkerøyguttene - Nådens glade gutter - er en
solskinnshistorie. «Guttene»
har et godt vitnesbyrd, og på
sin likeframme måte forteller de
historier om lidelse, sorg,
smerte, seier og hjelp - hjelp
fra en kraft som naturvitenskapen
aldri kan forklare. Slik havet er
- slik er Flekkerøyguttene». Det som er skrevet
ovenfor er stort sett utdrag fra
forfatterens forord i boka om
Flekkerøyguttene. Du som ikke
allerede har lest boken bør
skaffe deg den. Her vil du finne
mye interessant lesning.
Flekkerøyguttene
er etterhvert blitt kjent over
det ganske land. Ordet
«Flekkerøyguttene» er nærmest
blitt som et begrep å regne. De
har da også deltatt på møter
med sang og vitnesbyrd i snart en
mannsalder her på Sørlandet.
Men ikke bare her, også
forskjellige steder på
Vestlandet har hatt mange besøk,
og dessuten alle turene til
Finnmark som er omtalt nederst
på denne siden.
Den friske
sangen og det glade vitnesbyrdet
fra Flekkerøya har også nådd
ut over Norges grenser. Ved flere
anledninger har både Sverige og
Danmark fått stifte bekjentskap
med det spesielle koret. Kanskje
er båndene mellom Danmark og
Norge spesielt sterke.
Den sangboka
som Flekkerøyguttene bruker har
118 sanger. De aller fleste har
tekster med klart evangelisk
innhold. Oppfordring til
omvendelse blir stadig forkynt
gjennom korets sang. Mange av
tekstene har også bilder hentet
fra en maritim hverdag. Det sier
ikke så lite at korets 2
største «slagere» heter «Ut
å fiske» og «Skip o hoi»
Det er Sveinung
Kristiansen og Birger Nilsen som
er de musikalske lederne for
koret. - «Sveinung er et unikum.
Han har et musikalsk øre som
bare er enestående. Når han i
tillegg er en glimrende sanger
sier det seg selv at han har
ansvaret når han er tilstede,
mens jeg er grovarbeideren»,
sier Birger Nilsen rosende om sin
kollega. Han bruker ikke store
ord om sin egen rolle. Men fra de
andre i koret blir det sagt at
Birger er en musikalsk krumtapp.
Og siden han nesten alltid er
tilstede på øvelser og når
koret opptrer, er det han som har
den store musikalske oversikten.
Mange flere av
dem som er med og setter sitt
preg på koret med sine gode
sangstemmer burde vært nevnt med
navn, men p.g.a. plasshensyn må
en begrense omtalens omfang.
Likevel nevner jeg at de 2 som
spiller trekkspill er Øistein
Stakkeland og Trygve Bratland.
Sistnevnte har da også skrevet
tekst og melodi til de 7 - 8
siste sangene koret har øvd inn.
|
Finnmark
og Samemisjonen
Fra 1980 har koret også
hatt et spesielt forhold
til Finnmark og
Samemisjonen. Reidar Pedersen,
som er sekretær for
koret, er en av dem som
virkelig har latt seg
tenne for dette arbeidet.
Han har ikke tall for
hvor mange ganger han har
vært på
«misjonsreise» til
Finnmark, men antar det
dreier seg om ca 20
ganger. Første turen
fant sted i 1980 og den
20.febr. 1980 sto
følgende å lese i
Fædrelandsvennen: Flekkerøyguttene
på evangeliseringstur
til Finnmark i påsken. «Lørdag før
palmesøndag drar
Flekkerøyguttene av sted
for å evangelisere
lengst nord i landet.
Turen går med fly til
Kirkenes, og i uken som
følger skal de synge og
vitne på nærmere 30
steder i Finnmark. Det
hele arrangeres av
Samemisjonen i fylket, og
noen av sangene skal
fremføres på samisk. Koret skal reise
rundt i en gammel
vågsbygd-buss som for
tiden fungerer som
misjonsbuss for
Vestlandske
Indremisjonsselskap, og
stilles til disposisjon
av dette. Den kommer til
å tilbakelegge 250 mil
før Flekkerøyguttene
igjen vender sydover.
Alf
Tellefsen som er
sekretær for
Samemisjonen i Finnmark
kommer selv til
Flekkerøya, og turen er
hans ide. Han tok også
kontakt med
plateselskapet Lynor, for
å få i stand en
norsk-samisk
evangeliseringskassett
basert på en norsk
kassett som
Flekkerøyguttene spillte
inn i fjor vinter.»
sitat slutt.
Det
fremgår videre av
artikkelen at
Flekkerøyguttene hadde
øvd inn 4 sanger på
samisk, som det også ble
gjort opptak av, og som
de skulle synge under
besøket i Finnmark.
Etter alt å dømme var
dette svært vellykket.
Som allerede nevnt
tidligere er det
etterhvert blitt mange
(ca 20) turer til
Finnmark.
Det
står virkelig respekt av
den virksomhet
Flekkerøyguttene har
stått for. Det har
medgått enormt med tid
til øvelser, reising og
deltakelse med sang og
vitnesbyrd på møter -
både her hjemme og
utover det ganske land.
Det sier seg selv at
slikt gjør man ikke om
det ikke er noe man
virkelig brenner for. Det
er troen på det kristne
budskapet og trangen til
å dele det med andre
mennesker som er
drivkraften.
Lykke
til videre med sang og
vitnesbyrd. Det er et
viktig budskap dere er
med og formidler.
|
|
|
|
|
|
............................................................. |