Bautaer, minnesteiner o.l. på Flekkerøya

Også på Flekkerøy finnes det noen minnesmerker. Noen av dem er presentert her. Når vi snakker om Flekkerøy i historisk sammenheng regner vi også med Møvigomådet. Gamle kart viser at Møvigområdet er kalt Flekkerøy, og og det vi kallerFlekkerøy idag er kalt Ytre Flekkerøy.
(Gi meg gjerne tips hvis du vet om andre minnesmerker som kan være aktuelle)

Klikk på bildet så blir det større (34) kb. Klikk på bildet så blir det større (21 kb.). Dette er den 3. bautaen som står på veien inn til Kilura Den 4. bautasteien ble ødelagt under veianlegg. Har ikke bilde av den Klikk på bildet så blir teksten lesbar
Nøytralitetsvakt- Nøytralitetsvakt- Nøytralitetsvakt- Den 4. steinen Minnestein ved
minne på Kjære minne på kjære minne på Kjære er ødelagt Flekkerøy kirke

Noen av bildene kan du klikke på og lese inskripsjonene     Se ellers tekst nedover på siden.

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, det vil si at vi ikke var med i krigen. For å passe på at ingen angrep landet vårt ble det plassert vaktmannskaper, såkalte nøytralitetsvakter. På Flekkerøya var det plassert ut vakter både i Sudredalen, på Høyfjellet og i Grasåsen på Berge.

Den Norske nøytralitetsvakt varte fra 1.8.1914 til 11.11.1918. Du kan lese mer om nøytralitetsvaktene på Flekkerøy i en artikkel av Elin Magnussen i Flekkerøyposten nr.3 (Mars) 1997, og enda flere detaljer i en artikkel av Egil.P. Thobro i Flekkerøyposten nr. 4 (April) 1997.

Lenger nede på denne siden er gjengitt en artikkel om nøytralitetssteinene som sto i Fædrelandsvennen 13.6.1970. Den er skrevet like etter at de ble restaurert i 1970 og er ganske informativ.

Bildet til høyre i øverste bilderad er minnesteinen ved Flekkerøy kirke som ble avduket etter gudstjenesten 7.mai 1995. Den er til minne om dem fra Flekkerøya som mistet livet (eller fikk livet ødelagt) under siste verdenskrig 1940 til 1945. Det var Håkon Meyer (tvillingbroren til presten, Wollert Meyer, i Voie kirke) som talte i kirken. Tilstede ved avdukingen var kontreadmiral Robert Eichinger, som sa noen ord om hver av de 5 som har fått navnet sitt på steinen. Selve avdukingen ble foretatt av Rune Elefsen. Han er nemlig i slekt med 3 av dem som har navnet på minnesteinen.

 

Innrisset i fjellet på Skålevik der en tysker frøs ihjel Klikk på bildet for en større utgave (10 kb.). Klikk på bildet for en større utgave (7 kb.). Klikk på bildet så blir teksten lesbar Klikk her og les om kompassrosa på Møvik
Inskripsjon til minne Ansiktet i fjellet Ansiktet i fjellet Bauta gml.grav- Kompassrosa
om tysk soldat på Kjære på Andås sted på Møvik på Møvik

Noen av bildene kan du klikke på og lese inskripsjonene. Se forøvrig teksten nedenfor

Bildet til venstre i nedre bilderad er innrisset i fjellet på Skålevik. En tysk soldat frøs ihjel her vinteren 1943 da ha ikke fant veien tilbake til Kragevika.

Bildene av de 2 fjell-ansiktene er naturens eget utrolige verk. Det ene ansiktet er i fjellet på høyre side av veien på Kjære - på vei vestover - før veikrysset opp til radaren på Høyfjellet. Det andre ansiktet er på venstre side av veien inn mot Andås.

Det fjerde bilde er minnesteinen som står på den lille parkeringsplassen like ved tunnellåpningen på Møvig. Minnestøtten er omtalt i Flekkerøyposten nr. 6 (juni/juli) 1999 og jeg siterer derfra: "Foran denne minnestøtten finner vi en liten benk for de som ønsker å ta en pause og tenke over livet. Vi har altså kjørt på denne veien i mer en 10 år uten å vite at vi rett og slett kjørte over en gammel kirkegård. Mer enn 100 sjøfolk skal være gravlagt her fra middelalderen og frem til ca 1850.Det var faktisk en lov som forbød de som ikke var døpt å bli begravd i vigslet jord. Derfor fantes det mange slike gravplasser rundtom i uthavnene i Norge.. De fleste som ble gravlagt på slike steder var sjøfolk, og som oftest var de døde av pest.

Vi tenker at dette hører hjemme i en fjern og forgangen tid. Men da det ble funnet skjeletter her i Kapelldalen under arbeidet med en vannledning i 1950-årene, ville ikke sognepresten ta imot dem, de var jo begravet i uvigslet jord! Hvor det ble av dem er det ingen som vet. Etter alle disse årene har endelig den vesle kirkegården fått en slags oppreisning. En liten bauta er reist, med en kobberplate som forteller at dette ikke er en grei liten parkeringsplass med utsikt til Lindebøskogen, men en eldgammel kirkegård som alle hadde glemt. De stakkars sjøfolkene som engang ble begravet her hadde sine kjære som satt hjemme i fremmede land og ventet. Jeg vet ikke hva slags budskp de fikk fra det kalde nord, men jeg håper de ble skånt for å høre sannheten. Sannheten om et kristent Norge som ikke hadde plass til de fremmede døde i såkalt kristen jord.
Så sitter vi der på benken for ettertanke og selvransakelse. Blikket hviler på steinen som er pyntet med en bukett støvete grøftekantblomster. Og symbolikken kan ingen ta feil av; Det er prestekrager og forglemmegei...... Åshild"   sitat slutt          Flott skrevet - Åshild (min kommentar)

Det femte bilde er av kompassrosa i fjellet på Møvik. Klikk på bildet og les historien.

Har noen opplysninger om andre minne-/merkesteiner hører jeg gjerne fra dere.


Flekkerøyfolk har restaurert nøitralitetssteinene fra 1915.
(Avskrift av artikkel i Fædrelandsvennen 13.juni 1970.)

Under første verdenskrig var som kjent en rekke nordmenn innkalt til nøytralitetsvakt. Også på Flekkerøy hadde man besøk av et helt regiment. Soldatene lå innkvartert rundt hos private på øya, så det ble ofte trangt om plassen. Det var ikke så mye å bedrive tiden med for de militære. Derfor gjaldt det å ha en hobby som man kunne praktisere på stedet.

En av soldatene som var på Flekkerøy i tiden fra 15.8. til 15.09. 1915 har, ved hjelp av sitt yrke, etterlatt seg et evig minnesmerke. Han var utdannet steinhogger i sin hjemby Fredrikstad. I ledige stunder begynte han å gjøre uthogginger, og da han reiste stod det igjen et vakkert minnesmerke etter han og hans regiment. Steinen bærer inskripsjonen: 18 komp. 2 PIIR 11 Nøitralitetsvakt 15/8 - 15/9 1915 Alt for Norge. Larvik og Brunda Kr.

Steinen er pyntet med en stjerne kranset med laurbær. Arbeidet bærer tydelig preg av at det er en dyktig håndverker som har utført jobben.

Denne steinen har nok inspirert regimentet som kom etter Fredrikstadmannens. De bestemte seg for også å lage en minnestein om sitt opphold på øya. De hadde imidlertid ingen steinarbeider i sin tropp. Derfor valgte de å sette opp en støtte i sement som er lettere å gravere i. Denne steinen er dekorert med en tegning av Oksø fyr og bærer inskripsjonen: Nøitralitetsvakt IC komp. 2. pel VAIR No.2, 15/9 - 15/10 1915.

Det var 2 steiner til på Flekkerøya som bar bud om nøytralitetssoldatene. - Den ene hadde kongekronen og riksvåpenet innrisset, men denne ble ødelagt da man sprengte ut den nye veien. Den andre steinen står fremdeles på Flekkerø, men den har til nå ikke vært oppusset, og har mærmest gått i glemmeboken.

Steinen som er nevnt innledningsvis stod tidligere ved den gamle nedlagte veien, men ifjor høst (husk dette er skrevet i 1979) ble det bestemt at man på dugnad skulle flytte den fram til den nye veien. I hele vinter lå den begravd under snøen, men da våren endelig kom var det klart for oppussing. Den er nå plassert ved den nye veien. Går man av på båtstedet i Kjære og går like opp bakken, vil man gå rett på steinen.

Dette minnesmerket var ikke blitt pusset på siden det ble laget, så det var svært falmet. I løpet av mai påtok fru Randi Thorvaldsen fra Skålevik seg jobben og 17. mai var steinen ferdig oppusset.

Sementblokken har vært pusset opp og malt flere ganger, og har hele tiden stått der den nå står. Steinene som på folkemunne kalles nøytralitetssteinene, er blitt et pent minnesmerke etter soldatene som var stasjonert som nøytralitetsvakter på Flekkerøy.