Fra Aschehougs konversasjonsleksikon (1957) er følgende tekst hentet:

Norsk forfatter, født i Kristiansand i 1871, sønn av Peter Rasmus Krag.

Han var student i 1890 vakte samme år oppsikt ved sitt dikt i nyromantisk ånd "Fandango" i "Samtiden", og gav året etter ut sin første diktsamling som straks gjorde stor og fortjent lykke. Her var inderlig ung livfølelse, sjelfull ømhet og ekstase, vemod og glede, farger og toner. Både i form og innhold kan man spore slektskap med dansk diktning, Drachmann og J.P.Jacobsen.

I prosa variertes de samme stemninger i "Nat" (1892), i den stemningsfulleenakter "De gamles juleaften" som gjorde stor lykke på Kristiania theater, og eventyrdramaet "Vester i blaafjellet" (1894).

Verdifull lyrikk inneholdes i "Sange fra Syden", "Nye digte" og de friske, oftest humoristiske "Vestlandsviser" (1898). En dyp og mandig tone preger "Sange fra min ø" (1918)

Av hans dramaer må nevnes "Den sidste dag", "Livet en leg", "Sangen om Florens" og det idyllisk-humoristiske "Baldevins bryllup"

Blandt Krags mange fortellinger og skildringer bør man fremheve "Hjemve", "Den glade løitnant", "Rachel Strømme", "Fra de lave stuer", "Thea Marie", "Holmerne de graa", Major von Knarren og hans venner" (1906), "Vandringsmand", den overmåte humoristiske fortelling "Hos Maarten og Silius" (1912)og den stemningsfulle "Stenansigtet" (1918)

Det er Krag som gjennom sin diktning og sine artikler har skapt begrepet Sørlandet.

Krag redigerte i perioden 1907 - 1909 "Kringsjaa". Han var i 1908 - 1911 sjef for Nationaltheatret, fra 1911 literær konsulent ved H.Asvhehoug & Co. I årene 1926 - 1928 gav han ut livseringringer i 3 bind "Min barndoms have", "Dengang vi var 20 aar" og "Heirefjæren". De har stor verdi ved sine stemningsfulle interiører fra det gamle Kristiansand og fra 90-årsromantikkens gjennombruddstid.
Bilder fra Kristiansand gir også "De skinnende hvide seil" (1931). I 1930 kom et utvalg av hans "Digte" og etter hans død en samling av hans artikler, "Denne taalmodigheda og andre betraktninger" (1933).

Litteratur: H.Smitt Ingebretsen, "En dikter og en herre; Vilhelm Krags liv og diktning (1942)
Sitat fra Aschehougs leksikon slutt.

Det har skjedd meget siden Wilhelm Krag i 1898 uttalte følgende om sørlendingene :"Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morgen. Og kommer jeg ikke i morgen , så gjør ikke det så meget !" I dag kan vi heller si om sørlendingene " Jeg kommer i dag for jeg har ikke tid til å vente til i morgen !"