Håkon VII

Fra Aschehougs Konversasjonsleksikon (1957) er følgende tekst hentet:

"Håkon den 7. ble født den 3.aug. 1872. Han var sønn nr. 2 av kong Fredrik 8. av Danmark og dronning Louise (Karl XV's datter). Han fikk i dåpen navnene Christian Fredrik Carl Georg Valdemar Axel. (Det var først da han ble valgt til Norges konge han tok navnet Håkon 7.) Han ble undervist sammen med sin 2 år eldre bror, Christian X. Prins Carl ble utdannet til sjøoffiser og tok del i en rekke lengre sommer- og vintertokter. Han nøt ingen fortrinn i avansement på grunn av sin fødsel. Først da han var 33 år og allerede utsett til konge i Norge, ble han kaptein.

I 1895 ble han forlovet med sin kusine prinsesse Maud og viet til henne i Buckingham Palace's kapell 22. juli 1896. Som nygifte bodde de i en leilighet i Kong Georgs Palæ i Brogade i København, men oppholdt seg også meget på prinsessens eiendom Appleton House i Norfolk. Deres eneste barn er Olav (Olav V).

Michelsen og Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen. Det ble nemlig fra første stund regnet med at Bernadotte-tilbudet ville bli avslått, og noen annen kandidat til kronen var det ikke for alvor tale om. Som danske ville Carl ikke få alvorlige språkvanskeligheter i samkvem med nordmenn, og hans 2 år gamle sønn ville bli helt norsk. At han var Edvard VII svigersønn, betydde også en del, ikke minst i øyeblikket. Minister Wedel Jarlsberg, senere også Nansen, var de norske forhandlerne i saken.

Før juni måned var ute hadde prins Carl erklært seg villig til å overta Norges krone, og Edvard 8. var sterkt interessert i hans kandidatur. Også hos den danskekonge og kronprins var tilbudet blitt godt mottatt. Den 11. juli satte michelsen regjeringen inn i saken, og kort tid etter ble den omtalt i pressen.

Prins Carls tronkandidatur vant hurtig bifall hos alle stormaktene og fikk dem til å se med større velvilje på Norges sak. I den norske regjering (særlig Løvland) var det en stundstemning for at prinsen skulle komme til landet straks. Men det ble snart klat at et selvstendig norsk kongerike ikke kunne regne med å bli anerkjent av stormaktene på det tidspunkt. .... " Sitat slutt.

På det tidspunktet (1905) ble det diskutert hvilken statsforfatning Norge burde ha, Kongedømme eller Republikk. Kong Håkon ønsket selv sterkt at det ble holdt folkavstmning om spørsmålet idet han ikke ønsket å bli konge mot folkets vilje. Avstemningen som ble holdt den 12. og 13. nov. viste at 259.563 stemte for kongerike og 69.264 mot. Den 18. nov. valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge. Og samme dag meddelte prins Carl at han selv hadde tatt kongenavnet Håkon VII og gitt sin sønn navnet Olav. Den 20. hentet en stortingsdeputasjon kong Christians høytidelige samtykke til kongevalget. I sin korte tale ved den anledning meddelte Håkon at han hadde tatt til valgspråk "Alt for Norge". Den 25 nov. foregikk kongefamiliens inntog i hovedstaden. Og den 27. avla han ed til konstitusjonen. Kroningsreisen neste år ble kongefamiliens første store reise i landet. Den gikk gjennom Gudbrandsdalen og Romsdalen over Molde og Kristiansund. Kroningen foregikk i Nidarosdomen den 22. juni.1906.

Foreløpig slutt.

 

Følgende tekst om Håkon den 7. er hentet ned via internett fra en hjemmeside
laget av Bolteløkka skole: http://home.c2i.net/bolla/haakon7.htm

HAAKON VII
Sønn av kong Fredrik VIII av Danmark og Louise av Sverige
Født 1872 Død 1957
Norsk konge 1905 - 1957

I 1905 ble unionen med Sverige oppløst. Hjemme i Norge ble det nå strid om statsformen. Mange minnet om unionskonger tidligere og ville at landet skulle være republikk og velge en president og ikke en konge.

Da prins Carl av Danmark ble bedt om å ta imot valget til til norsk konge, krevde han at folket skulle gi sin vilje til kjenne gjennom folkeavstemning. Regjeringen ville ha kongedømme, og den satte sin stilling inn på det.

Folkeavstemningen, holdt 12. og 13. november, ga et overveldende flertall for kongedømme med et resultat på hele 79% av stemmene. 18. november vedtok Stortinget nødvendige grunnlovsendringer, og samme dag ble Prins Carl av Danmark ble valgt til Norges konge . Samme kveld kom det svar fra den nyvalgte kongen om at han mottok valget til Norges konge.

Torsadag 23 november gikk Norges nye konge med sin familie ombord i det danske kongeskipet Danebrog, og kongeflagget gikk til topps. Gamle kong Christian fulgt av hele den danske kongefamilien gikk ombord. Etter en kort og beveget avskjed, begynte kongens reise til sitt nye fedreland.

To danske orlogsskip ekskorterte Danebrog, og ute i fjordgapet ble kongen møtt av de norske krigskipene Valkyrien, Norge og Tordenskiold. Lørdag den 25. november ankret Danebrog opp ute ved Drøbak, og kongen gikk nå ombord i Heimdal, der han ble mottatt av hele regjeringen med statsminister Christian Michelsen i spissen. Det var et beveget øyeblikk da kongen med sin sønn på armen sammen med dronning Maud steg ombord på Heimdal.

Heimdal la til ved Akershus under kongesalutt fra festningen, kongefamilien ble ønsket velkommen av byens ordfører, og så begynte et triumftog frem til slottet. På Festningsplassen ble kongefamilien møtt av 25000 skolebarn, og langs ruten frem til slottet var alle gater fylt av festkledde nordmenn som nå hilste Norges konge velkommen til landet - det land som han mer enn noen annen skulle komme til å gjøre ære på og tjene i vanskelige tider.

Prins Carl var født 3.august 1872. Prinsen fikk en sjømilitær utdannelse og ble løytnant i den danske marine i 1883 og deltok i mange marinetokt. Da prins Carl mottok valget til Norges konge, tok han navnet Haakon 7, tilla sin sønn navnet Olav og antok valgspåket: ALT FOR NORGE. Han var Norges konge til sin død i 1957, da sønnen kronprins Olav overtok.

Kongen var gift med den engelske prinsesse Maud. Sommeren 1906 blir kongen Haakon 7 og dronning Maud kronet i Nidarosdomen, og den vesle sønnen deres , Olav , ble kronprins i sitt nye hjemland. Året etter reiste det nye kongeparet på den store ferden til Nord-Norge.

Kongeparet vant straks hengivenhet og respekt ved sin likefremme, åpne og demokratiske adfferd. Både innad mot folket og utad mot andre stater vant kongeparet en høy posisjon. Dronningen døde i London i 1938.

9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske tropper. De ville ha kongen i sin makt , men kongen , familien hans og regjeringen klarte å flykte ut av Oslo. Noen ville inngå forlik for å unngå blodig krig i landet.

Men kongen sa nei. Han ville heller gi avkall på tronen for seg selv og sine etterkommere enn å gi etter for okkupantenes krav. Okupantene prøvde å ta kongen til fange og de prøvde å bombe ham , men de klarte det ikke.

Kong Haakon ble selve symbolet på det frie Norge. Hans klare tale satte mot i folk. Bildet av kongen ved bjerketreet utenfor det brennende Molde ble selve symbolet på høyreist mot. Mange ville kjempe for Norges sak.

Da krigen var tapt i Norge, måtte kongen, meget mot sin vilje, forlate landet den 7. juni 1940. Men da kongen kom hjem etter fem lange år, ble han møtt med en jubel som ingen norsk konge før hadde opplevd maken til.

Eller du kan prøve: "http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01_lokal/259-Norangdal/turisme_turistar_haakon.htm">