I forbindelse med at
Domkirken er hundre år gammel i disse dager
(altså i 1985), den ble viglset 18. mars 1885,
har domprost Arthur Thorbjørnsen skrevet et
jubileumsskrift.
Han arbeidet som domprost i tiden 1963 - 1980Domkirken - en av
landets største kirker
Av domprost Arthur
Thorbjørnsen
Den store sandsletten hvor vår
by ble grunnlagt i 1641, hørte i kirkelig
henseende til Oddernes prestegjeld. Men allerede
i 1645 ble byen eget soknekall med egen
sokneprest og kirke. Det var en enkel liten
trekirke som fikk navnet Trefoldighetskirken. Da
byen i 1682 ble gjort til stiftstad, ble det
behov for en større kirke. Det ble bestemt at en
større stenkirke som i 1865 var under bygging,
skulle være stiftets katedral eller domkirke.
Den nye kirken, som fikk navnet "Vår
Frelsers Kirke", ble vigslet av biskop Munch
i 1696. Den ble dessverre ikke gammel - bare 38
år.
Men bare 4 år etter denne
kirken var lagt i aske kunne biskop Kærup vigsle
byens tredje kirke, særlig takket være
gavmildhet fra det kongelige hus. Denne kirken
ble dessverre også luenes rov ved den store
brannen 18. okt. 1880. Men 5 år senere kunne
vår nåværende domkirke vigsles, - på det
samme sted, midt i Kvadraturen, hvor de tre
tidligere kirker hadde stått.
Den nye domkirken ble bygget
etter tegning av arkitekt Thrap-Meyer, og er en
av landets største kirker. Den er 70 meter lang,
og dens største bredde er 38,70 meter. Tårnet
er 70 meter høyt. For mest mulig å kunne
utnytte de gamle murer fra kirken som brant i
1880, ble alteret lagt mot vest, mens kirker som
bekjent ellers pleier å ha alteret i øst.
Det var byens kjente
håndtverkere som var ansvarlig for
byggearbeidet. En av leverandørene var Hans
Johnsen, som leverte alle mursteinene til det
store kirkebygget. Ifølge firmaets egen
jubileumsbok ble det brukt 700.000 murstein, til
en verdi av Kr. 14.000,-, altså 2 øre pr.
murstein.
Kirken var interiørmessig
ordinær og enkel.. Det gotiske tre-interiør
viser sterk påvirkning fra
schweigerstil-perioden, og var holdt i brun og
triste gråfarger med en del sjablonmessige
ornamenter.
Domkirken kom under tak 15.
okt. 1883, og 1.febr. 1885 ble arbeidet med
kirkebygget fullført. Utgiftene ble ialt kr.
240.000,-.
Den 18 mars 1985 ble kirken
vigslet. Det ble en av de store og minnerike
festdager i vår bys historie. Det ble
"flagget i byen og på havnen" og på
Torvet foran kirken stod folk tettpakket. Det var
imidlertid bare et fåtall som slapp inn i
kirken. Klokken 10 dro de som skulle delta i
vigslingen til kirken, med Brigademusikken i
spissen. De gikk fra rådhuset til kirken hvor de
nye kirkeklokker kimte.
Det var flere stykker av dem, -
av forskjellig størrelse, med hver sin
inskripsjon innstøpt i malmet. De var stemt i
toneartene D - Fiss - A - D. Den minste klokken
brukes i alminnelighet bare i høytidene.
Stiftsprost Johan M.Brun, som
var fungerende biskop, forrettet den høytidelige
handling, med assistanse av byens og omegnens
prester. Han talte over Davids salme nr. 46,
versene 1 - 8. Salmesangen og menighetssvarene
ble ledet av et større sangkor som bidro til å
gjøre vigslingen høytidelig og stemningsfull.
Orgelet ble betjent av
domorganist August Rojahn, som var den drivende
kraft i byens musikkliv. Orgelet var bygd av
orgelbygger August Nielsen i Kristiania, og hadde
37 stemmer. Christiansands Sparebank bevilget
tilsammen kr. 16.000 til instrumentet. August
Rojahn ble i år 1900 avløst av Kristoffer
Ursin, og i 1911 ble vårt bysbarn Gunnar
Abrahamsen domorganist,- en stilling han
innehadde helt til 1951, da han ble avløst av
sin unge og meget lovende elev Bjarne Sløgedal.
Kirkens største prydelse er
alterbildet som ruver oppe i koret. Det er malt
av kunstneren Eilif Petersen, og forært av
Christianssands Sparebank. Det forestiller Jesus
og de to Emmaus-disiplene.
Elektrisk lys ble lagt inn i
Domkirken1928 - 1929. På den store lysekronen er
inngravert: "Givet Gud til ære og Kirken
til pryd av menighetslemmer 1928. På de store
gallerikronene i tverrskipene står: "Givet
av konsul Carl Christiansen 1927" og Givet
av grosserer Johan P.Johnsen og hustru
1927". To av de mindre lysekronene er gitt
henholdsvis av skipsreder O.A.Skjelbred og
hustru, og konsul O.P.Moe og hustru.
Mest iøynefallende i kirkens
kor er korskranken med de fire evangelister,
Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De er
utskåret i tre av billedhuggeren Michal Rojel.
Messingpillarene og evangeliststatuene ble reddet
fra den forrige kirken. Glassmaleriene og
korsarmene i kirken er laget av kunstmaler Karl
Kristiansen Sloa.
Det lille kirkeskipet under
orgelgalleriet er en modell av den danske
fregatten "Jylland", og en gave fra
Hjørring by, Danmark, til minne om slaget ved
Helgoland 9. mai 1864. 15 falne sjømenn fra
fregatten "Jylland" ble etter slaget
brakt i land i Kristiansand, og begravet på
kirkegården her.
Domkirkens orgel er bygd av den
tyske orgelbygger Paul Ott, og har etter den
siste utvidelse 54 stemmer fordelt på 4
manualer.
I 1870 gikk man over til
gassbelysning i kirken. Endog alterlysene brant
med gass. To store alterstaker, samt ny kalk,
disk og oblateske ble skjenket av postmester
Dunker til kirkens innvielse. Disse var i bruk
til 1934 da kirken gjennomgikk en stor
restaurering, og de gamle lysestaker fra 1738,
som ble reddet fra brannen i 1880, kom til heder
og verdighet igjen. Enda mer interessant er den
gamle alterkalken fra 1697, skjenket av
stiftsbefalingsmann Mathias Tønsberg og hustru
Anna Catharine Merchlenburg. Deres navn og våpen
er inngravert på kalken. Det er også en
oblateske av samme givere.
Døpefonten i hvit marmor, som
også var reddet under brannen, kom på plass opp
i koret. Den ble i 1871 forært kirken av den
kjente trelasthandler Ole Andreas Strømme og
hustru, i anledning deres sølvbryllup.
Dåpsfatet av sølv var av eldre dato, - skjenkt
av Corfitz Hansen. I 1825 ble det støpt om tilet
glattpolert fat.
Kommer vi så tilslutt til
våpenhuset merker vi straks den fine
engangsdøren i lys eik, utskåret av kunstmaler
Olaf Hasaas. I seks felter er utskåret: Marias
bebudelse, Jesu fødsel, Jesu dåp, Jesu i
Getsemane, Jesus som bærer korset, og
oppstandelsen. I midtfeltet over døren troner
Kristus som dommeren på den ytterste dag, hvor
han skiller mennesken i to flokker,- de som går
inn til saligheten, og de som går til
fortapelsen. Døren er et mektig kunstverk
hvortil Christianssands Sparebank stilte kr.
10.000 til disposisjon.
På veggene henger ti malerier
og to monogrammer som ble reddet fra brannen i
1880. De hørte til orgelgalleribrystingen i den
gamle kirken og har motiver fra bibelhistorien.
Kirkehuset fikk dessverre
føling av siste krig. En granat under kampen
9.april 1940 rammet tårnets øverste del. Den
tyske admiral Otto Scvhenk gav ordre om at den
straks skulle repareres.
Søndag 1. desember 1940 gikk
flyalarmen midt under konfirmasjonshandlingen.
Det ble tilløp til panikk, men domprost Kobro
beroliget forsamlingen ved å få dem med på å
synge salmen "Vår Gud han er så fast en
borg"
Sitat fra Fædrelandsvennen
15.3.1985 slutt.
|