Kristiansand Domkirke's historie

Fra en artikkel i Fædrelandsvennen den 15. mars 1985.
Etterfølgende er direkte avskrift:

I forbindelse med at Domkirken er hundre år gammel i disse dager (altså i 1985), den ble viglset 18. mars 1885, har domprost Arthur Thorbjørnsen skrevet et jubileumsskrift.
Han arbeidet som domprost i tiden 1963 - 1980

Domkirken - en av landets største kirker

Av domprost Arthur Thorbjørnsen

Den store sandsletten hvor vår by ble grunnlagt i 1641, hørte i kirkelig henseende til Oddernes prestegjeld. Men allerede i 1645 ble byen eget soknekall med egen sokneprest og kirke. Det var en enkel liten trekirke som fikk navnet Trefoldighetskirken. Da byen i 1682 ble gjort til stiftstad, ble det behov for en større kirke. Det ble bestemt at en større stenkirke som i 1865 var under bygging, skulle være stiftets katedral eller domkirke. Den nye kirken, som fikk navnet "Vår Frelsers Kirke", ble vigslet av biskop Munch i 1696. Den ble dessverre ikke gammel - bare 38 år.

Men bare 4 år etter denne kirken var lagt i aske kunne biskop Kærup vigsle byens tredje kirke, særlig takket være gavmildhet fra det kongelige hus. Denne kirken ble dessverre også luenes rov ved den store brannen 18. okt. 1880. Men 5 år senere kunne vår nåværende domkirke vigsles, - på det samme sted, midt i Kvadraturen, hvor de tre tidligere kirker hadde stått.

Den nye domkirken ble bygget etter tegning av arkitekt Thrap-Meyer, og er en av landets største kirker. Den er 70 meter lang, og dens største bredde er 38,70 meter. Tårnet er 70 meter høyt. For mest mulig å kunne utnytte de gamle murer fra kirken som brant i 1880, ble alteret lagt mot vest, mens kirker som bekjent ellers pleier å ha alteret i øst.

Det var byens kjente håndtverkere som var ansvarlig for byggearbeidet. En av leverandørene var Hans Johnsen, som leverte alle mursteinene til det store kirkebygget. Ifølge firmaets egen jubileumsbok ble det brukt 700.000 murstein, til en verdi av Kr. 14.000,-, altså 2 øre pr. murstein.

Kirken var interiørmessig ordinær og enkel.. Det gotiske tre-interiør viser sterk påvirkning fra schweigerstil-perioden, og var holdt i brun og triste gråfarger med en del sjablonmessige ornamenter.

Domkirken kom under tak 15. okt. 1883, og 1.febr. 1885 ble arbeidet med kirkebygget fullført. Utgiftene ble ialt kr. 240.000,-.

Den 18 mars 1985 ble kirken vigslet. Det ble en av de store og minnerike festdager i vår bys historie. Det ble "flagget i byen og på havnen" og på Torvet foran kirken stod folk tettpakket. Det var imidlertid bare et fåtall som slapp inn i kirken. Klokken 10 dro de som skulle delta i vigslingen til kirken, med Brigademusikken i spissen. De gikk fra rådhuset til kirken hvor de nye kirkeklokker kimte.

Det var flere stykker av dem, - av forskjellig størrelse, med hver sin inskripsjon innstøpt i malmet. De var stemt i toneartene D - Fiss - A - D. Den minste klokken brukes i alminnelighet bare i høytidene.

Stiftsprost Johan M.Brun, som var fungerende biskop, forrettet den høytidelige handling, med assistanse av byens og omegnens prester. Han talte over Davids salme nr. 46, versene 1 - 8. Salmesangen og menighetssvarene ble ledet av et større sangkor som bidro til å gjøre vigslingen høytidelig og stemningsfull.

Orgelet ble betjent av domorganist August Rojahn, som var den drivende kraft i byens musikkliv. Orgelet var bygd av orgelbygger August Nielsen i Kristiania, og hadde 37 stemmer. Christiansands Sparebank bevilget tilsammen kr. 16.000 til instrumentet. August Rojahn ble i år 1900 avløst av Kristoffer Ursin, og i 1911 ble vårt bysbarn Gunnar Abrahamsen domorganist,- en stilling han innehadde helt til 1951, da han ble avløst av sin unge og meget lovende elev Bjarne Sløgedal.

Kirkens største prydelse er alterbildet som ruver oppe i koret. Det er malt av kunstneren Eilif Petersen, og forært av Christianssands Sparebank. Det forestiller Jesus og de to Emmaus-disiplene.

Elektrisk lys ble lagt inn i Domkirken1928 - 1929. På den store lysekronen er inngravert: "Givet Gud til ære og Kirken til pryd av menighetslemmer 1928. På de store gallerikronene i tverrskipene står: "Givet av konsul Carl Christiansen 1927" og Givet av grosserer Johan P.Johnsen og hustru 1927". To av de mindre lysekronene er gitt henholdsvis av skipsreder O.A.Skjelbred og hustru, og konsul O.P.Moe og hustru.

Mest iøynefallende i kirkens kor er korskranken med de fire evangelister, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De er utskåret i tre av billedhuggeren Michal Rojel. Messingpillarene og evangeliststatuene ble reddet fra den forrige kirken. Glassmaleriene og korsarmene i kirken er laget av kunstmaler Karl Kristiansen Sloa.

Det lille kirkeskipet under orgelgalleriet er en modell av den danske fregatten "Jylland", og en gave fra Hjørring by, Danmark, til minne om slaget ved Helgoland 9. mai 1864. 15 falne sjømenn fra fregatten "Jylland" ble etter slaget brakt i land i Kristiansand, og begravet på kirkegården her.

Domkirkens orgel er bygd av den tyske orgelbygger Paul Ott, og har etter den siste utvidelse 54 stemmer fordelt på 4 manualer.

I 1870 gikk man over til gassbelysning i kirken. Endog alterlysene brant med gass. To store alterstaker, samt ny kalk, disk og oblateske ble skjenket av postmester Dunker til kirkens innvielse. Disse var i bruk til 1934 da kirken gjennomgikk en stor restaurering, og de gamle lysestaker fra 1738, som ble reddet fra brannen i 1880, kom til heder og verdighet igjen. Enda mer interessant er den gamle alterkalken fra 1697, skjenket av stiftsbefalingsmann Mathias Tønsberg og hustru Anna Catharine Merchlenburg. Deres navn og våpen er inngravert på kalken. Det er også en oblateske av samme givere.

Døpefonten i hvit marmor, som også var reddet under brannen, kom på plass opp i koret. Den ble i 1871 forært kirken av den kjente trelasthandler Ole Andreas Strømme og hustru, i anledning deres sølvbryllup. Dåpsfatet av sølv var av eldre dato, - skjenkt av Corfitz Hansen. I 1825 ble det støpt om tilet glattpolert fat.

Kommer vi så tilslutt til våpenhuset merker vi straks den fine engangsdøren i lys eik, utskåret av kunstmaler Olaf Hasaas. I seks felter er utskåret: Marias bebudelse, Jesu fødsel, Jesu dåp, Jesu i Getsemane, Jesus som bærer korset, og oppstandelsen. I midtfeltet over døren troner Kristus som dommeren på den ytterste dag, hvor han skiller mennesken i to flokker,- de som går inn til saligheten, og de som går til fortapelsen. Døren er et mektig kunstverk hvortil Christianssands Sparebank stilte kr. 10.000 til disposisjon.

På veggene henger ti malerier og to monogrammer som ble reddet fra brannen i 1880. De hørte til orgelgalleribrystingen i den gamle kirken og har motiver fra bibelhistorien.

Kirkehuset fikk dessverre føling av siste krig. En granat under kampen 9.april 1940 rammet tårnets øverste del. Den tyske admiral Otto Scvhenk gav ordre om at den straks skulle repareres.

Søndag 1. desember 1940 gikk flyalarmen midt under konfirmasjonshandlingen. Det ble tilløp til panikk, men domprost Kobro beroliget forsamlingen ved å få dem med på å synge salmen "Vår Gud han er så fast en borg"

Sitat fra Fædrelandsvennen 15.3.1985 slutt.

 
 
 
 
 
 
 
       
     
...................................................................................................