2 S-fortellinger

S - F O R T E L L I N G    1

Sytti-sju sjømil sønnenfor Sumatra seilte spøkelsesskipet «Sorgen» søkklastet sin siste seilas. Syv standhaftige sjeler satt sammensunket sløvøyde stirrende sørover sjøens skummende skavler.

Skipperen, Sør-Afrikaneren Sylvester Stone, sanseløst sjøsyk snorket skremmende stygt selvom spinnakeren slamret som selveste styggen sjøl. Siden skipperen sov så søtt, så styrmannen, Sergei Sernicow, Sibirs største sønn, sin store sjanse. «Sea-men», sa Sergei. «Slike spyende svin skulle skytes sporenstreks». Sant sagt syntes skipets seilmaker, svensken Stian Sønderstrøm, Stockholms sagnomsuste snylter: «Skurken skal straffes».

Skotten, Samuel Smiley, som seilte som snekker syntes skipperen skulle spares, svarte saktmodig: «Så så, Sergei. Skipperens svekkede styrke som sykelig slumring skyldes søndagens sure spinatstuing som stuerten snørpet sammen.» Spanjolen, Sebastian Sierra, som seilte sin siste sesong som stuert svarte skråsikkert: «Spinatsuppen som skipperen spiste smakte suverent. Spør St. Seller.» «Stopp snikksnakket,» snerret styrmannen. «Skipperens sykdomssymptomer skyldes sannsynlig svartedauen - subsidiært skarlagensfeber. Så sånn stiller saken seg soleklar.» Så snart Sergei sa sistnevnte setning smalt seks skarpe skudd. Samtlige sank sammen som striesekker. «Seks streker styrbord», skrek styrmannen sinnsforvirret, stupte så steindød sammen.

Skipper Stone senket sin store seksløper sakte, sukket sørgmodig: «Sterke scener.» Skipperen sparte seg selv syttiseks sekunder, sang salme 16: «Så salig stund....» Så smalt syvende skuddet. Stillheten senket seg.

Forfatter ukjent.

S - F O R T E L L I N G   2

Sørlandsk skjærgårdsstemning som sannsynlig står til S

Stolt skjærer skuta sjøen. Stundom stampes skavlene så sjøsprøyten står. Sjøguttene setter selvfølgelig straks sjøbein, så støvlene står som spikret. Sydende snøhvitt stryker skummet, slikkende skrogets svarte sider.

Så slettes sjøen, skutas spor skjules. Solgangsvinden som sakte suser sin søvndyssende symfoni, strammer skjøtene så seilene står svulmende spent. Stormasta strekker stagene, svaier svakt.

Skipper Salvesen som sjøl styrer skuta si spytter si svarte skrå. Så stapper sjulken snadda si, smatter så småkoselig. Skuta stevner sørvestover seil-leia. Sola sender sine stekende stråler, som synes kulle smelte selv seige solbrente sommergjester.

Sjelden sees sjøen stille. Stadig skyller små sjøer svalende skjærene, som såvidt skjuler sine svarte, skjellgrodde steinhoder. Stryker så sidelangs saltsprengte, snauskurte svaberg, strømmer senere sørigjennom smale, smilende sund, så stakene stiller seg skrått. Svømmende sjøfugler, som søvnige studerer speilbildet sitt, synes snaut se skuta som siger sørover. Stormåkene speiler sine store slagfjær, slår seks-syv slag, skriker stygt, sirkler så store stykker slik, skapt speidende. Slik som sjøfuglenes såre skrik samt sjøens sukkende skvulp smeltes sammen som store sangkors stemmer - slik synes skipperen sanger skal synges. Små stunder står sjøulken stille. Snur seg sakte, spytter sitt svarte spytt.

Styrmann ?
Sir ?
Sine skjønneste sanger synes sannelig skipper Salvesen Sørlandet synger sjøl.
Styrmannes stusser. Skjønner sammenhengen, samtykker så.
Sure skipper!
Slik som skjærgårdssangen - snart stigende - snart synkende - skjærer sommerdagens stillhet synes sjøfolk såvel som sommergjester selvfølgelig sangen skildrer sommer, sol, sund, skjær - stutt sagt Sørland. .................... Slutt

Denne S-fortellingen er skrevet av misjonsprest Ernst Ingebretsen for mange år siden. Opprinnelig er den hentet fra et periodisk organ knyttet til Justøy Bibeldcamping. Jeg har klippet den ut fra en eller annen avis for mange år siden. Dato og årstall har jeg ikke.

Til slutt en liten historie, som også har med lik bokstav å gjøre.

Har du hørt om dommeren som sa til den domfelte etter at han hadde dømt ham til 1 års fengsel. Ikke det? Jo han sa: "Dersom du kan si en setning på 12 ord med mening i der alle ordene begynner på D, skal du sklippe å sone. "
Da svarte den domfelte øyeblikkelig: "Du din dumme dommer, den dommen du dømte den dømte du dumt." Dermed var han fri.