En slektning av meg har sendt meg følgende:

En venn av meg åpnet en eske som han hadde hentet på hans kones kontor. Innholdet var pakket inn i silkepapir. “Det her sa han, er ingen vanlig pakke, det er undertøy.” Han kastet papiret og tittet på det eksklusive undertøyet. “Hun kjøpte det første gangen vi reiste til New York for åtte eller ni år siden. Hun brukte det aldri, hun skulle spare det til et “spesielt tilfelle”. “Bra.. Jeg tror dette er et spesielt tilfelle”, han gikk frem til sengen og la det sammen med de andre klærne hun skulle ha på seg i sin begravelse.

Konen hans hadde akkurat gått bort. Han snudde seg mot meg og sa: “Spar ingenting til et spesielt tilfelle, hver dag er et spesielt tilfelle.” Jeg tenker fortsatt på disse ordene. De har forandret livet mitt. Nå leser jeg mer og vasker mindre. Jeg setter meg på terrassen og ser på landskapet, uten å tenke på urgresset i hagen. Jeg bruker mer tid på familie og venner, og mindre tid på jobben. Jeg har forstått at livet må være en enhet av erfaringer å nyte, og ikke som et overlevelseskurs. Jeg sparer ingenting lengre. Jeg bruker krystallglassene mine hver dag. Jeg tar på meg min nye jakke når jeg skal til butikken, om jeg har lyst. Jeg sparer ikke på bruken av min nye parfyme, for spesielle fester, jeg bruker den hver gang jeg har lyst. Uttrykket: “En dag” og “En av de dagene”, holder på å forsvinne ut av ordforrådet mitt.. Om det er verdt å se, høre eller gjøre det, vil jeg se det, høre det eller gjøre det NÅ!!