Alltid hører vi dette klagesukket fra tenåringene: Hva skal vi gjøre ? Hvor skal vi gå ?

Svaret er: Gå hjem.

Puss vinduene og skoene, rak løv i hagen, klipp gressplenen, rydd i kjelleren, vask buksene dine.
Skift pakning i krana som lekker, bygg en båt, driv idrett, lær å gå etter kart. Hjelp presten eller klubbstyret eller trekkhundklubben en skisøndag.
Besøk syke, hjelp den fattige, les leksene dine, skaff deg en jobb. Og når du har gjort alt dette - og fremdeles ikke er trett og spør hva du skal gjøre, så les en god bok.

Dine foreldre skylder deg ingen underholdning og adspredelse.
Din by eller hjemsted skylder deg ingen levevei.
Du derimot skylder verden noe.
Du skylder den - og dine medmennesker - din tid og energi og ditt talent, slik at det blir mindre krig og fattigdom. Uttrykt i enkle ord: «Bli voksen»!

Slutt med å være skrikerunge, legg drømmeverdenen bak deg. Kjemp for en ryggrad og ikke for en ønskekvist. Begynn å oppfør deg som en mann/kvinne.

Du skulle være moden nok til å påta deg noe av det ansvar som dine foreldre har tatt for deg til nå, unnskyldt deg og holdt ut med deg. De har gitt avkall på hardt tiltrengt komfort bare for at du kunne få alt det beste. Dette har de imidlertid gjort med glede fordi du er deres dyrebare skatt.

Men nå har du ikke lenger rett til å vente at de skal gi etter for hvert lune og egoistiske innfall som du måtte komme med.

Dommeren sluttet:
Hva venter du på, ? Gå hjem og bli voksen.

Her kan det vel passe å avslutte med president John F.Kennedy’s kjente ord: "Spør ikke hva Amerika kan gjøre for deg. Spør heller hva du kan gjøre for Amerika".